Juridisk bistand for familier i vanskelige situasjoner

En sak hos barneverntjenesten starter som regel med en bekymringsmelding. Denne kan komme fra for eksempel foreldrene selv, familiemedlemmer, naboer, barnehage, skole eller helsepersonell.

På bakgrunn av en eller flere bekymringsmeldinger åpner barneverntjenesten en undersøkelsessak for å kartlegge barnets situasjon og omsorg. I mange tilfeller ender undersøkelsessaken med at saken blir henlagt uten noen videre konsekvenser. Dersom barneverntjenesten kommer frem til at barnet eller foreldrene trenger hjelp, skal dette først forsøkes løst ved hjelpetiltak i hjemmet. Det er frivillig for en forelder å samtykke til hjelpetiltak, men dersom en forelder ikke samtykker til hjelpetiltakene som tilbys kan det påvirke barneverntjenestens syn på en mulig omsorgsovertakelse.

I noen tilfeller mener barneverntjenesten at det er så store mangler ved den omsorgen barnet får(omsorgssvikt), at det er nødvendig å frata foreldrene omsorgen og flytte barnet ut av hjemmet. Barneverntjenesten fatter da et midlertidig vedtak, et såkalt akuttvedtak. Et slikt vedtak kan du påklage til Barneverns- og helsenemnda, og en slik klage skal raskt behandles der. Når det fattes et slikt akuttvedtak eller barneverntjenesten innkaller deg til møte fordi de vurderer en midlertidig omsorgsovertakelse, har du krav på gratis advokatbistand. Et akuttvedtak faller bort dersom barneverntjenesten i løpet av en periode på 6 uker kommer til at videre omsorgsovertakelse ikke er nødvendig.

Dersom barneverntjenesten mener det er riktig å frata foreldrene omsorgen for barnet og plassere barnet permanent i fosterhjem, må de fremme en sak om dette for Barneverns- og helsenemnda for barnevern og sosiale saker innen 6 uker fra akuttvedtaket ble fattet. En sak om omsorgsovertakelse innledes ved at kommunen ved barneverntjenesten utarbeider en begjæring som sendes Barneverns- og helsenemnda. Advokaten din gis deretter en frist for å komme med tilsvar på vegne av foreldrene. I dette tilsvaret er det foreldrenes syn på saken som skal komme frem.

Før vedtak treffes av Barneverns- og helsenemnda skal nemndleder tilby partene at saken kan behandles med samtaleprosess som alternativ til forhandlingsmøte. Dette kalles samtaleprosess og er en saksbehandlingsform hvor nemndleder inviterer til samtaler for å se om partene kan komme til en løsning til det beste for barnet. 

Hvis det ikke gjennomføres en samtaleprosess vil det holdes et forhandlingsmøte, og Barneverns- og helsenemnda innkaller partene til dette møtet. Gjennom behandlingen i Barneverns- og helsenemnda partene får anledning til å forklare seg og det kan føres dokumentbevis og vitner. Både spørsmålet om barnet skal plasseres i fosterhjem og spørsmålet om hvor mye samvær og kontakt biologiske foreldre skal ha med barnet, dersom det blir en omsorgsovertakelse, skal behandles i Barneverns- og helsenemnda.

Barneverns- og helsenemnda oppnevner egen talsperson for barn under 15 år. Denne personen vil snakke med barnet om saken og videreformidle barnets syn på saken til nemnda og partene. Et barn kan opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter gjeldende, dersom det har fylt 15 år og forstår hva saken ater har bred erfaring med barnevernssaker, og i denne type saker vil du trenge bistand av advokat. gjelder. Barnet får da oppnevnt egen advokat.

Nemndas vedtak kan klages inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36. Fristen for å reise søksmål er en måned fra den dag den som har rett til å reise søksmål, fikk melding om vedtaket. Ta gjerne kontakt med oss.