Har arbeidstaker krav på yrkesskadedekning når skaden oppstår i en pause på hjemmekontor?

Det avgjørende spørsmålet var om en lege ansatt på et sykehus kunne anses å være «i arbeid» under spisepausen på hjemmekontor. Høyesterett fant at dette ikke var tilfellet, og legen hadde dermed ikke krav på yrkesskadedekning.

Kort om saken

Saken omhandler en lege som var ansatt ved Oslo universitetssykehus ved døgnbemannet akuttenhet. Hun hadde helgevakt, hvilket innebar at hun arbeidet ved behov, både hjemmefra og på sykehusenheten, måtte være tilgjengelig på vakttelefon og måtte stille på sykehuset i løpet av 30 minutter.

På søndagen hadde legen først hatt en arbeidsøkt hjemme. Deretter skulle hun ta en spisepause, før hun skulle reise inn til sykehusenheten og fortsette arbeidet. Under spisepausen snublet hun på vei ut i hagen. Fallet resulterte i at hun vred foten, og fikk varige skader.

Legen mente hun hadde rett på yrkesskadedekning som følge av skaden. Imidlertid anså verken NAV eller Trygderetten at dette var en yrkesskade. Borgarting lagmannsrett kom derimot til motsatt resultat. Saken ble så anket til Høyesterett, som kom til samme resultat som NAV og Trygderetten.

Vilkåret «i arbeid» i folketrygdloven § 13-6 andre ledd

Folketrygdloven kapittel 13 har regler om yrkesskadedekning, som innebærer at det gis visse «særfordeler» ut over folketrygdens ordinære stønadssystem, jf. § 13-1 første ledd. Den som rammes av en «yrkesskade» har krav på slike særfordeler, jf. § 13-2. Begrepet «yrkesskade» er i
§ 13-3 første ledd definert som personskade, sykdom eller dødsfall «som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket». Arbeidstakere som er medlemmer i trygden er yrkesskadedekket, jf. § 13-6 første ledd. Nærmere vilkår – de såkalte bedriftsvilkårene – står i § 13-6 andre ledd:

«Yrkesskadedekningen gjelder for yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.»

Det er etablert gjennom rettspraksis at også ulykker eller skader som skjer utenfor arbeidsstedet, men hvor arbeidstaker likevel er å anse som «i arbeid», oppfyller kravet i § 13-6 andre ledd, og dermed gir krav på yrkesskadedekning.

For ulykker som skjer på det ordinære arbeidsstedet, omfattes også ulykker som skjer i spise- og hvilepauser, under bedriftslegebesøk, trimaktiviteter og lignende av vilkåret «i arbeid». Spørsmålet for Høyesterett var om denne romslige bedømmelsen av «i arbeid» også skal gjøres når arbeidstakeren har pause fra arbeidet i eget hjem.

Høyesteretts vurdering og konklusjon

Høyesterett konkluderte med at skader og ulykker under spisepausen på hjemmekontor ikke er omfattet av vilkåret «i arbeid» for yrkesskadedekning.

Høyesteretts flertall begrunnet dette med at skader som skjer i pauser fra arbeidet på hjemmekontor, som utgangspunkt faller utenfor lovens ordlyd. Videre foreligger det særtrekk ved en hjemmekontorsituasjon som skiller seg fra arbeid på arbeidsstedet. Dette da hjemmet er et sted arbeidstakeren også ellers oppholder seg, samt at det i hjemmet «finnes mye av rent privat karakter […] som kan forårsake ulykker». Hjemmet mangler også den tidsmessige oppsplittingen som det ordinære arbeidsstedet har, ved at man kommer dit og drar derfra. Høyesterett viste til at disse særtrekkene tilsier at den bedømmelsen som gjøres av skader som oppstår i pauser på det ordinære arbeidsstedet eller på et annet sted arbeidsgiveren har tilvist, ikke uten videre kan overføres til skader som oppstår i pauser i hjemmet, selv om arbeidsstedet anses midlertidig flyttet dit.

Høyesteretts flertall mente derfor at det måtte foreligge «særlige holdepunkter» for at den tidligere romslige praksisen som forelå ved skader som skjedde i pauser på arbeidsstedet, også skulle gjelde i pauser på hjemmekontor. Flertallet fant at verken trygderettspraksis, formålsbetraktninger eller lovforarbeidene tilsa at slike «særlige holdepunkter» forelå. Om lovformålet uttalte Høyesterett at i de perioder arbeidstakeren er i eget hjem og har pause fra arbeidet, vil de skadene som måtte oppstå, i alminnelighet ikke ha noen tilknytning til arbeidet og arbeidslivet.

På bakgrunn av dette kom Høyesterett til at uttrykket «i arbeid» i folketrygdloven § 13-6 andre ledd må forstås slik at arbeidstakere som arbeider i eget hjem, ikke er yrkesskadedekket under pauser i arbeidet.

To dommere dissenterte. Disse mente det fulgte av langvarig forståelse av loven at pauser fra arbeidet også var omfattet av yrkesskadedekningen, og at dette også måtte gjelde for spisepauser på hjemmekontor.

Hvilken betydning har dommen?

Dommen klargjør at vilkåret «i arbeid» i folketrygdloven § 13-6 andre ledd ikke omfatter pauser på hjemmekontor. Arbeidstakere er derfor ikke yrkesskadedekket når de tar pauser fra arbeidet på hjemmekontor, slik de er når de tar pauser fra arbeidet når dette utføres fra arbeidsgivers lokaler.